Uncategorized – mia-simone. svenberg

Creative December part 1.

Its been pasting few weeks since last time I wrote here on my blog just because I have been creative. And I have also been on a trip to my mom which took a bit of my blogging-time. We celebrated her on her 75th Birthday. So time has just fly by..

So today I am gonna give you the taste of what I have made so far in December this year. It will be mainly pictures of how I made the Christmas decorations out of things I had home and how easy it can be. I hope you like it. It will hopefully come more from the rest of December that is left.

So enjoy!

I have mainly used paper plates, paper cups and coffee filter, oil color, glitter, glue and thread.

Draw a Christmas tree on the paper plate and cut it out.

Paint the cups white and let they dry a bit.

Sprinkle glitter on the cups and let they dry for as long as the paint need to dry.

Here have I painted a ginger man and a ginger woman on the backside of the paper plate. I have used the ginger forms and oil-color.

Make you Christmas tree as you want them. I have used glitter and glue.

Here I have reused some Styrofoam from what was around my Hub.

I cut out a heart in the size I wanted, painted it red and before the paint dried I sprinkled the glitter on.

Re-posting. One hour at Nav.

Today I had to go to Nav but before that I had to make some copies.. (Nav – a member of the government that helps most types of people who lost their jobs for various reasons or who have retired or who have been disabled.) to deliver some papers. When I finally got there, it was a queue as normal. It doesn’t really matter what time you have to be at Nav it’s always a queue, short or long. I came to this location (not “my Nav” I usually go to)

When I entered the room, it was No. 057 desk 3. Ten minutes later it was still no. 057. So waiting without the queue getting smaller or visibly shorter is a little interesting. To sit there without hearing the “pledge” to just see more people coming was a bit odd.

“I have to say that there was relatively good music in the speakers.”

While I was sitting there, I thought they had quite good music in the speakers. Before the first thing my Nav office does not have music for the second, it was one of the few things I heard music inside a Nav office. I was the only one who did something. I wrote blog posts in my notes app. Everyone sits quiet waiting nicely for their turn in the queue system. Some go for a walk in the room, probably just to move about a bit. Someone goes through their papers. Some of those who actually work there come and go. The time now is so much that the people who work here come from the rooms, and speak out to everyone that “now we close about fifteen minutes.” As if we who were there had not realized it. The clock does not stand still!

The majority of all who expected you were from Africa, Asia or Eastern Europe plus me, which is originally Sweden. The women do not sit on the same side as the men. We sit on hard wooden benches modern with a little round table in light wood color. The room is bright and feels open at the same time as it feels empty. Meanwhile, I hear the person sitting on the desk working is being annoyed by the person who asks questions because he who works there does not get the answer he wants. Is it typical Nav? Maybe. Not my opinion but it happens for sure often.

“Now, queue numbers disappear from the queue-board. Is it because the time has been 14:39?“

The queue numbers disappear from the queue-board. Is it because the time has been 14:39? To have patience is the same thing as the letters NAV stands for. Not a problem for me though. At 14:46 does the queue number show up on the queue-board again and start to roll again, and fast. Suddenly it says 062 and then it stops, like it would not start again or ever. Someone push through to get ahead of the queue and ask for how long they should wait when “there are not so many left here and we have No. 072″. How did they think now, was I thinking. I have No. 067, shall I just sit here and wait until my number gets up on the board or should I to let them know “I’m still waiting?” In the meantime I just sat there kept waiting. I had lots of time.

While I’m sitting there, it turns out that there have become many more foreign “at my Nav office” too. Probably in all the offices of Nav in Oslo. And then I think, how many of them are actually receiving help when they get here? And how many of them comes here every day? Are they here all day, to try to get some help?

I have to say I am very pleased with Nav Ullern which is “my Nav office”. I have so far got all the kind of help I needed even if some things takes a bit longer time than it should. But help I get.

One hour at Nav…

/Mia-Simone. September 2015 // November 2017.

Coaching friends – Ventilere med vener.

Coache vener.

I det siste har eg komme i samtaler med noken veninner og rett å slett “coachet” dei i korleis dei bør eller kan tenke utifrå den situasjonen dei er i. Å så tenker eg, korfor får eg ikkje jobb, men er flink til å hjelpe andre til å finne ut av kva slags jobb som passer dei ?! Betyr det at eg burde søke jobb der eg kan coache andre ?

Den eine samtalen handle om å vere tålmodig på privat og i jobb for to ulike veninner. Den eine bur per i dag i Seattle, USA og den andre her i Oslo, Norge. Om å ha tålmodig-het til livet, med vener, jobben, å finne ut kva dei kvar og ein trenger å jobbe med. Om å dele tankar og erfaringar som støtte. Om kunsten å ha tålmodig-heit og kossen vi menneskjer bygger opp våras tålmodig-heit.

Den andre samtalen handle om å finne ut kva ein skal gjere når den jobben ein har ikkje fungerer eller når ein kjenner av stress. Kva veg ein skal gå vidare. Den eine om å finne ut kva «her heart beats for» i form av kva hun vil gjere med livet, kva slags jobb er det hun brenner for og korleis komme hun dit. Imens den andre må finne ut av «korleis komme eg vidare uten å kjenne stress igjen?» Om å ventilere tenkjar med ein veninne. Om å få dele jobb-erfaringar og korleis ein kommer vidare ut av noko som til tider er tungt og ladet med negativ energi.

I begge situasjonane har eg erfaring som eg med glede hjelper til å dele med meg av. Livserfaringa rett og slett.

/Mia-Simone.

All about to apply for jobs.

My life is right now all about to apply for jobs. Which isn’t the most interesting part of life. I can’t say I have applied for thousands of jobs but more then hundred for sure.

“I am to stubborn to give up.”

In this period, which started kind of last Autumn in a combination of a course of «office an administration» my focus has mostly been on «reception» or similar kind of jobs. And most of them I got “refusal of job” back. Which hits you. I guess it hits you more in the beginning then after a while. At least that my case. Every time I get “refusal of job” back I get motivation to keep doing this until I actually get a job. I am to stubborn to give up, keep applying and stay positive but to find a new area that might work or might be easier to get into by myself isn’t as easy.

I met a friend last Saturday on the Jesus Festival here in Oslo, she asked me how my life was and how I was praying when it comes to jobs and future. And she told me, if you pray for what your heart beast for, God can open a door even in a job. I thought about that all the way back home. When I came home I said “Okay God, lets see if this works”.

The week started… and Tuesday came, I was doing daily things until the evening which is the time I check for jobs. As normal I went to the most common page here in Norway to look for job (finn.no) to see what was out. Suddenly I came over a page and a job adverts that I hadn’t even thought about but it was an interesting job! In administration. But it was to late for my brain to start the application process (at ten past twelve am).

“Taken a new turn.”

Next day came and after my “morning coffee” picked I up my laptop and started. And during the search of jobs and punching in information to the CV online I came over a third job (in school administration) that I haven’t been thinking of since 2001… I can say, that how I think about what kind of job I would like to have have taken a new turn.

If I think about what my heart beats for, it would be to work in an environment with teenagers. Not as a teacher but in the school office or even as a math teacher, but only math! I believe God has open up a window for me to a new room with clue’s in which I shall look for an other kind of job then what I have done. I believe God has started with something in my thoughts. What my dreams are about. I do not just want to get a job, I want to get a job were I do something for other. That’s have a purpose more then just urn money.

To urn money is good but it is not everything. To fulfill dreams is also good. But I want to something more but not for myself.

I think that what my friend said is logic. If we come to God with whats on our heart he can open new doors and help us with all the other things in life.

/Mia-Simone.

What are we looking for in life?

Love? Faith? Job? Satisfactory?

Whatever we looking for in life, most of us have it around us or are going to get it on day. Like love and a job, it will come. Maybe we just need to have extra much patience in life, but for most of us we will find a job and we will meet the person that fits our life.

I am in the job-application situations right now. I am applying for a certain type of job that I really like to get. I am not applying for “what ever random job” just to get a job. I just know I will get the job one day. But yes, its hard and it takes quite much time to be in this faze of life. I am just longing to get the interview and hear the word “you got the job” or “we want to hire you”. I am to stubborn to get lazy and give up but some days are more challenging then other days. And those days I prefer to do other things. To set my mind-focus on something more creative or just hang out with friends.

What are we looking for in a person ?

I got that question yesterday. “What kind of personality am I looking for?”

I would say its a hard question in one way, it all depends on who you are. If you know what you want in life you probably know what “you are missing” and the person you are looking for might “need” to have those personalities so you will complete each other.

I know who I am and what I kind of personalities I need in my partner. In the same time I know the biggest key is to compromise to get the hole relationship to work. I am so used to live my life with my time of when or what I do, that I know I need to compromise a lot when the day comes when I have a boyfriend. In a relation I have to compromise in everything which is fine because that’s how it is and should be. To go from “just me to be with someone” can be a big step for most people, in the same time that’s what most people wants in life.

Will you be satisfy ?

Rosa Elefanter.

Eg har funnet ut at eg likar å lese når eg reiser. Det har liksom aldri «hited me before» før eg begynte å lese når eg sat på toget mellom Stockholm og Oslo for noken år siden. Det er nok lang tid for å rekke å lese ein bok og kjøpe ein ny når ein er framme for neste reise. Ein av mine favoritt forfattar er Karin Brunk Holmqvist.

Eg har lest alle hennes siste bøker, die har alle litt rare titlar men utrulig morseomme! Ein av dei beste er nok «Kaffe med musikk» eller «Surt sa Reven om Rabarbra». Dei hendlar alle om Österlen i Sverige. Om korleis livet på landet er. Og alle bøkene er ein egen forteljing om forskjellige ektepar som er pensjonerte og kva dei gjer for at få dagane å gå litt fortare.

Boken eg har lest i sommar het «Rosa Elefanter» . Hun beskriver forteljing så detaljert og med mykje humor. Eg kan varmt anbefale denne boka viss du liker romanar. Her kjem eit utdrag av boka som eg håpar du likar like godt som meg.

Da de senare satt ved kjøkkenbordet, løp tennene til Artur i vann da han så de lekre smørbrødene Selma hadde smurt. Hun hadde kokt egg og lagt det under sardinerne for at det skulle mette mer. Hun plasserte en lettøl på bordet med en dunk og satte øyene i ham. Han skjenket opp og drakk enstor slurk, og deretter satte han glasset på bordet med en heftig bevegelse.

«Englenig» sa han og så surt på Selma.

Men Artur koste seg mens han spiste smørbrødet. Til tross for at det var så mange år siden han hadde spist sardiner sist, hadde han likevel fornemmet smaken hver gang han så boksene i spiskammeret, og virkeligheten levde opp til minnet om smaken.

«Det var ikke så dumt med sardiner; Artur.» Sa Selma blidt.

«Ordentlig gott».

«Det var da bra,» sa han stolt, og ebit egg falt ut av munnen hans og ned på tallerkenen.

«LUKK MUNNEN når du spiser!»

«Men jeg må da svare, for pokker?»

«Svelg først!»

De fortsatte å spise i taushet.

Ein anna stad i boka nennes det om «Thulins kafè». Typisk svensk konditori kafe som finnast rundt omkring i heile Sverige. Eg vokset opp med «Thulins konditori» oppe i nor Sverige men også eit liknande kafe der eg budde som lita jente. Det er noko spesiell med disse kafeane. Det er atmosfæren, korleis dei sjåar ut inne, korleis dei som jobbar der er. Det er litt som å gå bakover i tida å komme inn på eit kafè på 1950-talet. Med kafe-gardiner i vindurene, golv som liknar på flis men som er plastgolv i firkant svart og kvit, enkle glas-disk med skyvedører i glas, små runde bord med tre-stoler. På svensk sei man «mysfaktor» mens i Norge sjå er det nok ordet nostalgi som passar inn å bruke.

Å ja, det er nostalgisk å komme inn på disse kafeane! Det som at komme til ein anna tid epoke.

/Mia-Simone.

Syr igjen.

Etter at eg hadde vuri hos min venninna i går kvell, gjekk eg heim i regnet. Ein delelig spasertur mitt i naten. Eg hadde med meg ein pose med bukte kler som eg fått og ein topp som eg skulle sy om i halsen fordi den passet ikkje venninna min. Så når eg kom heim lita blaut tenkje eg at nei eg gjer det no så har eg det gjort.

Så eg setta meg at med symaskinen (for fyrste gongen på fleire veke) og sydde.

Så delelig å gjere det når det regner og mitt i naten er liksom den beste tide å sy for meg av ein eller annen grunn..

Eg kjøpte ein kjole på UFF for cirka ein og ein halv veke siden for førti kroner, den var liksom i to stykke men samtidlig sat den samen i midje frampå. Den hadde ermer og heile modellen er a la 1940 talle. Veldig pen. Men modellen passet ikkje meg heilt. Så eg tenkje at viss eg tar vekke ermene vil den passe meg betre. Så då var det bare å sette i gong. Eg har som dokker kan sjå på bilte at eg har tatt vekke ermene og begynt å sy ihop kjolen. Og dette var og noko eg gjorde i natt. Men når klokka var 04.00 var eg bare for trøtt i hovudet og måtte bare sove litt. No når eg er våken igjen vil eg fortsett der eg stoppet.

Eg syr igjen. Happy.

/Mia-Simone

Taboo subjects / topics..

I am against taboo. I dislike them. I think it is better to talk about things then pretend they aren’t there. But of course, we should not talk about it where ever. No we need to talk about the subject in an environment that fits for the subject and with people that have questions about it.

It can be about shame, faith, sexuality, gilt, if you look different, feelings, thoughts, act, violence, food, shape, if you have a sickness that is not so common and the list goes on…

My experience from this is from the time when I was working with teen’s on a youth club in Sweden. We picked a subject and talked about it in small groups and let everyone be able to say what they where thinking and let them ask whatever they wanted. Nothing were a stupid question and should not be! One of the subjects with the teen’s, where “what sex can do to one and each other and all those difficult issues that comes with it”. We open the lid of the pot and let everyone say what they felt or what there opinion where. We discussed this because they didn’t feel comfort to talk about this with there own parents. Like most teen’s feel. I’ve been there too. I couldn’t talk with my parents about it. They felt it was okay to talk with me as an adult because I wasn’t a parent. I was an adult in there life who wanted to listen to them and the issues they had. That was the point. To talk about things is important. To talk about taboo’s.

For me is it the same with all kind of taboo subjects. It is important to open them up an be a where of them.

I have a girl friend whom I can be naturally open with about my life, we can talk about everything. We haven’t been close friends for more then a year but we found the tone quite fast. We have both living a life as a non-christian for some years of our life, and in one way that helps me to be open in an other way then I am with other close friends I have. It is not always easy to share private stuff with even close friends.

So when you do find a person that becomes a very good friend don’t hesitate to open up what you feel or thinking.

I saw a documentary few days ago “come out diary “. Its about teen’s that comes out of who they believe they are and not what they are born too. One of the teen’s where born a boy and had felt something where wrong since he/she was about 10 years old. He felt he was a girl but he/she kept it for him/her self until he/she was 18. And he/she couldn’t understand why his/her family couldn’t just respect his/hers choices. In this documentary he comes out as a teenage girl and just wants some respect.

I think it’s sad in the way they are so confused about who they are in the same time I feel sorry for them for what they feel they “have to” keep to themselves for so many years before they let them self’s out.

This documentary show us that, this is still in 2015, a big taboo for most generations in the world.

It has been more open doors about this subject but it is still a taboo-theme. Let us be a where about this and rather talk about it then hide it behind a door.

This is my thoughts.

/Mia-Simone.

Sewing projects during the the spring and summer …

I know very well its been a long time since I wrote anything here. I have been in both a course and work experience and not enough energy to update. Life is not always about the blogging sometimes its just to be able to get the feet on the floor and do what necessary to do.

I have been sewing a bit here and there since last blog-post, so I will this time share the pictures of whats been started and some of it also finished.

This project is a homemade purse, as far as I have done..Inspiration of the one I have but off course with more colors. The fabric is both bought and printed in Dalarna, Sweden.

This is my terrasse, cushions with re-sewed covers from an old bed linen.

How to sew a skirt out of an sweater.

This is pattern to sew, something I never used before mostly because I have never ever been sewing cloths not even during the school-time. So I have to start somewhere and I don’t have such big apartment so I have to use my kitchen floor.

I will try to blog a bit more about my experience how hard it is to sew cloths without any kind of experience of that field.

/Mia-Simone 😉

Tankjer som flyr når tiden beveger seg.

Idag har eg bare lyst å oppdatere deg litt, ka som skjer akkurat no. Det blir skreivet på dialekt håpar du skjønner nok og at du henger med i svingene. Ja, det er ikje kjempe spennandes men kanskje litt interessant.

Den 8.september fikk eg ei melding frå NAV om at eg hadde kommit in på akkurat det Kurset eg ønskjet og med den glad meldingen dro eg på ei mintur. Ei tur eg måtte dra på for å ordne med noken praktiske ting. Vel heime igjen var det ikje langt vekke til mandagen den 15.september å kursstart. Gledens dag for meg og mange med meg.

…litt som blidet her.

Å sitte å sjå opp i taket, la tankjane fly et sekunde eller to. Drømme seg bort men samtidleg vere her. Eg har ønskjet meg å komme in på et kurs over ei lenger tid, var hellig å komme på info-møte for dette kurset.

YAY !

No har kurset kun pågått ei veke, kjennes lengre enn så..

Viss eg tenkjer som mange andre så var “eg hellig med å komme in på kurset” men no er eg ikje “som mange andre” eg tenkjer at eg skal vere takknemlig for at eg fekk startet kurset. Det fantes sikkert fleire andre som også hadde “kunnet komme inn”, eg veit ikje ka dei gjekk itter av “kvalifikasjoner”. Fantes det ei plan om dette som eg ikje viste om på forhånd? Var eg Hellig med å få ein av 20 plasser på sjølveste kurset ?

Eg hadde venner som bad for meg at dette skulle vere noke skulle få bli min start på ei ny sesong,

og eg trur at det er sån. Eg trur at om ein ber om noke så kan gud åpne dører, men vi må ikje bare be om ting som ikje er logiske vi tenkje litt lenger enn det.

Vi må også lære oss at lytte. Koss snakker gud med meg og deg. Kvem er du som person? Ka trur du på? Koss trur du? handler det om ei relasjon eller tradisjon ? Uansett så trur eg at gud var “på min side av fotballplenen” og passet ballen til meg og dermed fekk eg ei sjanse til noke nytt i mitt liv. Ei muleghet til å gjere noke anna enn “bare sitte å søkje på jobber uten resultat”.

No går eg der, prøver å ta inn all informasjon, nei all informasjon er jo vanskeleg å få inn, tar notater så også hjernen min henger med i svingene å at eg har noke at gå tilbake til itterpå. Bruk av farver i teksten gjer eg og, alt for å huske bedre “ka var det vi snakket om” når det en dag kjem.

Akkurat idag mått eg innom Kiropraktorn etter ei kjink i ryggen i løpa av helgens enkle vaskadag å “Projekt Støvsuge leiligheten” gjekk ikje like bra som eg hadde håpet på… Men eg er heil å frisk.

Kan fortsette å ta inn, ka det enn er lærane våres prøver å lære bort.

Eg må jo sei at eg er fortsatt like GIRA på å lære meg meir.

Men eg kan og innrømme at noken av disse faglige emner vi går igjennom ikje er like interessante. Det er sikkert bra å lurt at vite ka ting heter og koss det fungerer, men interessant er det ikje alltid.

Eg gleder meg fortsatt til dei dagane når vi begynner å gå inn i dybden på ting!

Samtidleg er det full surr i hjerne på “ka blir itter dette kurset?” og “ka slags jobb vil eg ha?” eller “kor vil eg kanskje ha praksis, som faktisk gjir meg større muleghet til ein jobb enn bare å søkje på jobber alle andre søkjer på?”

Imens eg no sitter her å reflekterer over ka eg er Takknemlig for og viss eg er hellig eller ikje så inser eg og at TIDEN FLYR.. å at for at dagen imårå skal bli like bra som idag må eg gå å lage dagens middag som får bli rester med på kurset imårå.

/Mia-Simone.

Desemberprojekt, del ein av to; å lage egne Julegardiner.

Då er årets juleprojekt i gong i mitt heim. Eg fant ut at dei julegardinane eg har hat siden 2009 (som eg og laget sjøl) ikkje var i min smak lenger.. så kva gjer eg då? Jo eg fant fram litt økologisk bomullstoff, vasket det på 60grader å hengte det for å tørkje. Og imens dei tørket hadde min hjerne allerede begynt å skisse på korleis eg vil at dei skal sjå ut ferdige. Når dei endeleg var tørre kunne eg begynne å skisse opp på bomullsstoffet kva og kor eg ville ha mønstrene.

Så der ja, då er eg i gong med dette. Morsomt!! I løpa av natten kom eg fram til at eg heller ville ha fleire juletree enn alle dei hjartane eg teikna opp, kva gjer man då når man allerede har teikna opp ? jo ein teiknar ned juletreene å visker bort dei andre movitene. Sagt og gjort. =) Litt gøy faktisk.

Å så kunne eg begynne å fylle i den farge eg ville ha, Grønn, på juletreene mine. Etterkvart i løpa av at eg maler finner eg ut at Gule Julebokker kan eg jo ha. Men så inser eg at for å male hjartane som eg teikna Treng eg jo Raud farge.

MiaSimone.Svenberg.Oslo.2.Des.2013

Om å jobbe heim i frå.

Å jobbe heime er liksom gøy på mange måter, men det krever jo at eg er fokusert på det eg treng å jobbe med. Ja, det er ikkje like enkelt alle dager. Mange av mine venner spørr meg kva eg gjer om dagane. Ja det er eit godt spørsmål!

Mandager og Torsdager er mine frie dager, fordi då har eg Fysioterapi og dagen liksom forsvinner i eit øyeblikk eller som (vi seier i Sverige “i ett naffs” som er slang for ei tygge). Dei andre dagane (inklusive lørdag og iblandt søndag) jobber eg med litt som å fotografere ting eg vil prøve å selge – knapper, eller prøver å finne eit lokale eg kan starte opp min bedrift i. Det ligger også mange timar i å sende mail i forskjellige rettninger eller sende inn skjemaer til t.eks Innovasjon Norge eller lignende.

Tiden flyr uansett kva det eg gjer. Å jobbe heime i frå er liksom eit så defust begrep føler eg men å andre siden blir det jo ting gjort. Men eg ønskjer eg hadde meir TID…

Idag har eg jobbet med å finne ut korleis eg kan ta bedre bilder med det kameraet eg fått lånt. Og den beste løsningen på det er å kjøpe eit nytt objektiv… eit større objektiv = bedre kvalitet. Men det koster penger.. Noke som eg enn så lenge ikkje har. Men så tenkjet eg, kva med om eg seier dette til familien min “dette objektivet” vil hjelpe meg med min bedrift vil dokker innvestere det for meg – som julegave ?? Vi får vel sjå kva det blir. Det hadde ju vuri kjempeflott vist familien min vil vera med på det. =)

Andre ting som eg driver med er å forberede for ev flytt til ev lokale, å ha alt på eit å samme sted her heime er veldig lurt ! Finne ut kva eg trenger å kjøpe inn for å kunne begynne eller kor eg kjøper tekstilstoffer (tyger/ fabrics) eller kvem – levendadører som eg trenger. Dette er og noke som tar tid å finne fram i jungelen der ute…

Eg kan ikkje påstå at eg blir klokere av all søkjing på nettet men i ny å næ finner eg akkurat det eg leitar å blir SuperGlad !! Andre dager blir det chatting med noken som allerede er i gong med bedriften sin å eg får hjelp og svar på spørsmål.

Det er altså ein blanding av alt muleg som skjer når eg jobber heim ifrå å førhåpenlegvis kjem til å stå ferdig når eg treng det, så der ein gong etter juleferien å nyttår… I wish I wish.

Men akkurat no, er det fokus på Knapper… å lage dei tar ikkje så lang tid, nei det er etterarbeidet som tar tid ! Å då er eg der igjen, kameraet… men eg har funnet ut at om eg tar bildene ute, blir det bedre lys til tross på om eg må bruke flash, så blir dei mykje mykje bedre ute enn nokensinne inne.

På ein måte er eg litt nysjerrig på korleis eg skal klare å ta bilder ute i vinter på Møbelene (?!?!) uten å fryse ihjel.. Men å andre siden får eg ta det når det blir aktuellt. =)

Nei, no skal eg spise litt å finne ut korleis dagen imårå blir. =)

/Mia-Simone.

Etterspørsel av mindre knapper finnes til salgs.

For ca to veker siden var eg hos ei venninna. Det var eit spontanbesøk som varte lenger enn to – tri timar.. Men i kvart fall når eg var der bleiv eg spurt om eg mulegens kunne lage knapper som var litt minder enn dei eg har frå før.

Vel eg kan vel alltid prøve svarte eg.

Så var eg innom ei kamerats bursdagsfeiring i samme sving, gav bort knapper då min fantasi på gave ikkje var heilt tilstede..

Denne kvellen bleiv eg òg spurt om eg mulegens hadde mindre knapper “på lager”.

Så no har eg – etter etterspørsel – laget noken nye mindre knapper i størrelse fra 15mm – 25mm.

Bilder vil komme ut, vær så sikker. Eg har og laget “hjerte knapper” i størrelse 19mm – 40mm. Dei større knappene passer best som brosje, alt opp til deg. Har du eit spesiellt ønskje om å få ein knapp som brosje sei du bare i frå, når du bestiller så ordner eg med det med då vil det koste noken få kroner ekstra for monteringen av brosje spenne.

Dette bilde bleiv ikkje så bra, veldig mørkt ute (kaldt) å dårleg lys.. =( men eg legger ut det her så dåkker får ei oppfatting om “disse hjartane” eg skriver om.

Alle disse knappene vil etterkvart komme ut på

http://epla.no/shops/atelierfrostvik/

vist du har lyst å kjøpe til deg sjøl eller kanskje til noken du veit vil sette pris på ein kul og litt annerledes gave.

/Mia-Simone.Oslo.November.2013

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

…litt som blidet her.

Å sitte å sjå opp i taket, la tankjane fly et sekunde eller to. Drømme seg bort men samtidleg vere her. Eg har ønskjet meg å komme in på et kurs over ei lenger tid, var hellig å komme på info-møte for dette kurset.

YAY !

No har kurset kun pågått ei veke, kjennes lengre enn så..

Eg hadde venner som bad for meg at dette skulle vere noke skulle få bli min start på ei ny sesong,

og eg trur at det er sån. Eg trur at om ein ber om noke så kan gud åpne dører, men vi må ikje bare be om ting som ikje er logiske vi tenkje litt lenger enn det.

Akkurat idag mått eg innom Kiropraktorn etter ei kjink i ryggen i løpa av helgens enkle vaskadag å “Projekt Støvsuge leiligheten” gjekk ikje like bra som eg hadde håpet på… Men eg er heil å frisk.

Kan fortsette å ta inn, ka det enn er lærane våres prøver å lære bort.

Eg må jo sei at eg er fortsatt like GIRA på å lære meg meir.

Men eg kan og innrømme at noken av disse faglige emner vi går igjennom ikje er like interessante. Det er sikkert bra å lurt at vite ka ting heter og koss det fungerer, men interessant er det ikje alltid.

Eg gleder meg fortsatt til dei dagane når vi begynner å gå inn i dybden på ting!

Samtidleg er det full surr i hjerne på “ka blir itter dette kurset?” og “ka slags jobb vil eg ha?” eller “kor vil eg kanskje ha praksis, som faktisk gjir meg større muleghet til ein jobb enn bare å søkje på jobber alle andre søkjer på?”

Imens eg no sitter her å reflekterer over ka eg er Takknemlig for og viss eg er hellig eller ikje så inser eg og at TIDEN FLYR.. å at for at dagen imårå skal bli like bra som idag må eg gå å lage dagens middag som får bli rester med på kurset imårå.

/Mia-Simone.

Share this:

Share this:

Share this:

Share this: