mia-simone. svenberg

I bakhovudet viste eg om avtalen eg hadde seinare samtidlig som eg stekte proteinpannekaker inne og spraytelakkerte eg ute.

20150724_172427 — Sjablonar kjøpt på Panduro.

20150724_172049 — Orginal fargen var vær-bleket av sol og regn. Her er den spayet med turkis for å passe betre inn ute.

20150724_172037 — Sprayet inne i flasken.

20150724_172032 — Believe – på salg på panduro. Eit ord eg likar og som passer inn i livet mitt.

20150724_172035 — Flaske sprayet på utsiden.

20150724_172218 — Kjedelig blomsterkorg i ny farge.

____________________________________________________________

Når eg er inne i ein hobbybutikk som Panduro, så tenkjer eg ofte at «når eg kommer heim skal eg bare prøve litt og sjå koss det sjå ut». Det ender ofte opp med at eg gjer meir enn eg tenkje fordi eg er i gang.

I går var det akkurat sånn. Eg var innar Panduro kjøpte spraylakk og sjablonar. Kom heim å skulle «bare» sjå koss det ville sjå ut viss eg spraye ei potte. I bakhovudet viste eg om avtalen eg hadde seinare samtidlig som eg stekte proteinpannekaker inne og spraytelakkerte eg ute.

Å sjå når eg sat meg ned ein stund…fått ete litt og måtte straks etterpå, tenkjer eg på alt dette.

Tide rekker liksom ikkje te når eg «bare» skal gjere ting.

Korfor kan eg aldri lære meg? Korfor må eg alltid gjere alt når eg kommer heim? Korfor kan eg ikkje bare vente te neste dag å sjå koss det blir?

Eg blir så ivrig når eg har kjøpt noko som eg vil teste ut. Det spiller ikkje noko roll om det er tekstilar eller spraylakk. Bare det og tenkje ut kva eg skal gjere, ta meg tid, prøve litt og vente. Det liksom eksisterer ikkje i mitt hovud. Og eg veit at eg alltid har vuri sånn.

Som lita jente var eg enda meir utålmodig. Då ville eg at alt skule skje med ein gong. Vente var eit ord eg ikkje likte.

Men no er eg jo voksen. Burde ikkje det hjelp på ?

Tydeligvis ikkje.

Det virker som som at sånn eg var som lia jente fortsatt er der når det kommer til å teste nye ting…

/Mia-Simone

To inspire others and find inspiration.

A friend of min told me she got more inspired to pick up her writing after I told her about my writing. I like to hear thing like this, that my creativity inspires others.

I got more inspired to write after that.

When my friends tell me that they get inspired of my creativity in life or small things I share with them about life. My first though is “how do I inspire you with my life?” then I think “well I guess that is a good thing”. And when I talk to my nearest friends about this, most of them says “its just how you live that inspires me”.

How do we get inspire in life and what inspires us? Well I know that we all find inspiration in thing we like. Like colors, cars, flowers, interior, houses, garden, music, words, life, nature and more. But how do you make that as a part of your life?

When I, like yesterday was on the beach and read one of my favorite books I had the sea on my left side where I was sitting, heard the water moving and made waves. I got inspired to go and find “floating timber-wood” along the water edge and bring home. And there I was walking around to find those good “floating timber-wood” and I got inspired to pick up some blue shells lying on the beach and bring home.

I get inspired of a lot of different things in life. It can be like yesterday, by the water or to walk into a store full of colorful fabrics or interior store. Its rare that I buy something, but I get home full of ideas in my head with everything I’ve seen and I most the time make something out of what I have home.

And I think its the same for most people. You all get inspired of something in life and you try to do something else out of it. It can be to write about it, paint it, write music, to sing or something else. And I wish you all find your way to be creative in the way that fits you.

/Mia-Simone

Summer holiday is the time for books.

For me has summer holiday as long as I can remember been to enjoy reading a good book when it is a rainy day.

Me and my mom was small teasing about whom of us who would lie of the kitchen couch and read when we where in the cabin. My mom has been a teacher whole my life, so for her it was a mix of read a book to relax and get away from work except for those books she really needed to read for work. So every summer brought she at least 20 books of reading and there I were with maybe 5 books to read for the whole summer holiday..

It sometimes felt like I was competing with her, because I have learned from home that as more you read as bigger vocabulary you get. So I wanted to read as much as I could. As older I got as more books I brought with me to our summer cabin. But it was also here, where I started to write.

(heritage center -hembygdsgården Örträsk)

Summer holiday for me is contacted with our summer cabin in the northern part of Sweden in Västerbotten. A good size of a house. Not so big kitchen but with a iron stove, a small bedroom inside the kitchen. A good size of living-room with both a couch-corner and a big dinner table and a play area and the loft where we slept. But still big enough for us. Those days when we just didn’t want to anything and it didn’t rain, we went out on our veranda or where lying in the grass in the sun and read a book.

From day to day, life was easy going but we had always something to do and we still have when we comes there.. But the point is, I don’t understand this “haste” about traveling to see as much possible during the summer. I have never understood that part. Maybe I am “to much of an northerner” and just that thing that I went to the cabin and where there all summer. I don’t say I don’t like to travel. But for me summer is the time of the year when I relax, don’t want to so much. Catch up with friends over a coffee or a dinner or BBQ that’s okay and fun.

But read and write is relaxing. And summer should be just like that.

Like the picture below. I wish you will be inspired of the picture and do something you like to do when you have summer holiday!

/Mia-Simone.

It starts somewhere…

This is my thought, since I went to elementary school I have liked writing short stories and novels- but for the last ten years I have not been writing as much as I have wanted to. I love to read books where I get drawn into the the details at once and watch tv series where the details are in place and describe the events with drama.

I like this, what Elizabeth Gilbert writes. It fits in to who I am. I did start to write but I had a break. A bit of a long break. But I’m back. I have started to write again and I hope and wish you will read it. I never thought I would write a book but writing helps me get my thoughts out of my head instead of analyzing everything as a lot of people do.

I love to write as a way to give the thoughts wings because I am not that kind of long analytic person. In that case I am not very “girlish”. I have a realistic brain that loves structure and routine and having things in order, numbers and multi-tasking.

I get inspiration from crime books and TV-series like Castle, NCIS and Law and Order and similar series. One of my favorite series is Sex and the City – with the writer Carrie Bradshaw ( Sarah Jessica Parker). For me its all about how she writes, her thoughts in life.

I have some journalist in my family and I think they have inspired me too in some way. They write daily and I can read some of it online and learn more. I have quite close friends who works with media and they also give me ideas. To write for me is not a problem I have so much in my head I can write about so no, that is not my issue. As long as I have my computer and a good cup of coffee I can write until I fall a sleep. I get inspired by words from my friends, what I hear in the store or on the train. I get influence from everywhere. Its just to get it down. Mostly I write it down on paper and than here on my computer.

I’ve just started to write about summer memories from my childhood, maybe it will be something more than just write it down at home who knows. But the things I will share here will be shorter stories and novels.

/Mia-Simone

Summer rain and reflectations from a preaching.

Today when I woke up I thought this day will be nice maybe some clouds and maybe maybe some sun. Now its this light rain – summer rain. The sound is lovely. I wish I was inside an caravan and not sitting in my bed. Its so much more cozy in a caravan! Well well.

I went to a meeting in an other church then I normally goes to yesterday. FCC – Philippine Church in Oslo. As normal as any other Church I’ve been to the last 8 years of my Christian life. The preaching was in English (also normal for me) and about Submission in our Christian life.

1.Submission is about to honoring others (Romans 12:1) – Therefore, I urge you, brothers and sisters, in view of God’s mercy, to offer your bodies as a living sacrifice, holy and pleasing to God—this is your true and proper worship. Are we honoring others? If not, why? The preacher said, “we are all rebellions inside” we want to do it our way first. If not my words or will goes first am I not willing to change just so your will gets through. That’s maybe how most people thinks and acts today. How sad if we can’t honoring others.

2. Submission is about putting others first (Philippians 2:4) – not looking to your own interests but each of you to the interests of the others. How often are you putting others first? – serving others sincerely.

If you working in a office or some other place, do you putting your colleges first in order to do your things first? Do you serving others sincerely ? I like to help other people first when I know I can. I would love to be more awake about this in my life because it is important. I don’t need to put myself first. I know me but mostly I do not know the others need i life as long as they do not tell me.

In my church I serve others first, I have been doing the same task for years and sometimes I think I want to something else so I can grow as an person and to be able to serve God in something else. But I am still doing the same. What do I try to say here? Well I think it can be a challenge for other people in church to see or maybe even understand when its time to move on to other tasks. They think you doing such a good job and don’t see why a new task would be good. I think its human to think like that, so maybe we Christians need to seek God more on this part. To serve others does not always mean do the same thing every Sunday year after year.

3. Submission is about denying ourselfs (Mark 8:34-35) – hindrance in discipleship is making myself first. “Whoever wants to be my disciple must deny themselves and take up their cross and follow me.

Do you deny yourself or just other? Have you picked up the cross? How do we deny ourselves in our daily life? I can deny my sins every day and ask for forgiveness but I think its hard from day to day. I want to. I have taken up my cross and I really trying do what God wants me to do.

I don’t know if its easier to get closer to God if you have a job with routines or if you just have to decide when you take time with God. I have been struggling with “PT” – private time with God since I got saved. For me is it easier to talk to God all the way during a day, pray on the bus on my way to work and read the daily verse online.

A month ago when I still had a good routine every day, I did my things to get up of the bed and catch the bus. My routine was to read the bible-verse on the way to my work place. So when I then didn’t have that routine any more it slipped out of my life.. I know I need routines to get around in life including to read the bible. So my daily life today is not as I want it. I applying for jobs a struggle itself. But I do have a positive mind and hope and faith of a new job soon.

Kamera – Utfordringer.

(Det er ikke den samme kameraen jeg har men samme merker)

Kunsten å ta gode bilder med et speilreflekskamera der objektivet er ikke god nok for det jeg trenger for å ta bilder på, er det en interessant utfordring !! Men det er moro !! Jeg gleder meg hver gang jeg har mulighet til å ta bilder. =) Endelig har jeg en som det ble kalt på norsk, SLR – digitalt system kamera som jeg liker å si.

En søndag for en stund siden hadde jeg planlagt å ta ein tur rundt Aker Brygge for å ta bilder på hus, bygg, naturen, sjøen ja og kanskje og litt folk men nei då dødde batteriet (Grrrrr!) jeg klarte å ta et bilde… Den dagen hadde jeg sett foran å ta en del bilder på veien ned til Skøyen, før jeg møtte opp med en venninna. Det blir liksom ikke alltid som man tenkt seg.

Nå er det lenge siden jeg brukte kameraet, mest fordi linsen er så dårlig. Men jeg håper på en god jobb der jeg kan spare til et bedre kamera.

Sewing projects during the the spring and summer …

I know very well its been a long time since I wrote anything here. I have been in both a course and work experience and not enough energy to update. Life is not always about the blogging sometimes its just to be able to get the feet on the floor and do what necessary to do.

I have been sewing a bit here and there since last blog-post, so I will this time share the pictures of whats been started and some of it also finished.

This project is a homemade purse, as far as I have done..Inspiration of the one I have but off course with more colors. The fabric is both bought and printed in Dalarna, Sweden.

This is my terrasse, cushions with re-sewed covers from an old bed linen.

How to sew a skirt out of an sweater.

This is pattern to sew, something I never used before mostly because I have never ever been sewing cloths not even during the school-time. So I have to start somewhere and I don’t have such big apartment so I have to use my kitchen floor.

I will try to blog a bit more about my experience how hard it is to sew cloths without any kind of experience of that field.

/Mia-Simone 😉

Sygleden fortsetter når Nye ting skapes med retro.

Januar og februar har vuri gode månader med kreativitet i mitt heim. Inspirasjonen har vuri her veldig ofte til motsetting til korleis det var i løpa av sein hausten. Eg koser meg masse når ideane kjem. Her har det gått i alt frå veske til grytelapp i ny design og ein lita pose for minnepinnen. Det bleiv ein dørskilt med JOY – bokstavane og inspirasjon-kvell og Brainstorming for meir inspirasjon utifrå stoffogstil og Pandurokatalogen.

Symaskinen min er definitivt min gode ven når det kjem til å kunne skape nye ting.

Eg får ofte inspirasjon frå ein eller anna ting eg sjåar på i ein butikk eller på nettet å sjå vil eg prøve det ut om eg klarer å få det til like bra. Så er det jo enda meire gøy å lage meir enn bare ein test eksemplar.

Dei siste to bildane er “lommebok” eller “purses” som eg settet å koste meg med i går og i dag itte at eg har vuri sjuk i ein veke, kom lysten til å sy og for meg er det bare eit godt teikn – då er eg frisk igjen! Den fyrste større modellen var nokre eg hadde eit bileta i håve itter ein tur innom ein bruktbutikk for over ein veke siden. Dei kjem jo i så mange modeller og farger, men eg ville jo ha min egen.

Så eg fant posen med stoff-bitar for å sjå om eller kva stoff (tekstil) eg hadde lyst på og begynte sakte å tenkje, måle, passe stoffet (tekstilane) mot kvarandre og så måtte eg finne ut om eg hadde fiber-vadt som fôr. For å finne ut av det måtte eg ein tur ut i boden min, å ja, det betydde jo og at eg måtte rydde litt, men det er jo alltid lurt å vite kor man har sine ting, som her bare handlar om kor eg har alle tekstilar. 😉

Lysten til å sy finnast hos meg meir eller mindre kvar dag, spørsmålane går mest i kva skal eg testa no og kva treng eg ? Men bare det å ha mulegheitene er jo heilt nydeleg ! Eg gleder meg masse kvar dag eg har energien til å sy.

/Mia-Simone

A new year is here !

Happy New Year everyone !!

The last year went past fast and a new year heading us with thing we may know but also a new adventure. I see this year in Positivity terms with a lot of new things I just gonna ENJOY. I am trying to just LIVE LIFE and ENJOY everything that comes along.

For me, this year started with a good feeling and as the days goes I feel it more and more. 🙂 So far has the missing creativity coming back more and more and that I have decided to do some changes in my life has only been a positive effect.

Yesterday was the end of the week at the course I take and my body was tired but when a friend of mine text me ask me if I wanted to go to the Prayer of Oslo I felt this is hat I am lacking right now. And it was just hat I needed. I needed just to come and be and listen to what was saying and listen to the music. Out of this has I now got more energy and inspiration to be more creative in all different ways. One of the things I am gonna fix or I am gonna end a project I’ve started in… September maybe.. I am also gonna see what I need to do about the vintage dress I bought in last August. I have always ideas in my head what to do or fix and that’s who I am. For me that’s normal, but what’s not normal is to not have any creativity.

This year I am gonna try to end my projects I start, to have my own deadline on things. I am also wishing for a good job soon, and that I will be able to go visit my mum who is sick with Alzheimer… I wish that this year will be a year with lots of adventures in my life in a good way and in different directions.

With this comes also that I will try to write here more often than last year and that who ever who reads this will get inspiration of what is happening in my life or out of what I am doing.

/Mia-Simone 😉

What can we do for those who don’t have good memories of Christmas? -2014-

Desember har no vuri her i noken dagar og her i Oslo har det vuri ein interessant start på vinteren, det har vuri isete gater og noken dagar med regn og kalde netter.

Reposting in english.

Maybe not the best start of this month but we can try to do the best we can. Isn’t that true?! So where is the snow?? No, not any snow so far… We can only wish for snow to this Christmas.

Is it the temperature switch? Or is it just something we have to live with for the future? Maybe. Well at least no snow is better than rain!

I struggle to accept this, maybe because I love snow, or maybe because ” as an adult you just have to accept life and weather” ? No I can’t think like that. Sorry. I live in Skandinavia and we have had so many good winters since I grow up, I kins of need snow in December. You might think I am crazy, well you are aloud to think that.

It’s not just about the snow. No it’s more about the feeling, the light, the temperature. Low, cold, nice memories, sparkling snow, December, advent and later Christmas. 🙂

But hey, it wasn’t suppose to be about me. I have a question I want to ask you. How many people, folks, friends, none knowing people do you know about that son’t have any good memories about December and Christmas and New Year? And secondly, how can we help them? Are you thinking money now? Well if, don’t. Can you meet up with a neighbour, chat, eat togehter? Play table games?

mber til og med februar. Det er jo ikkje bafopå alle barn som voksar op

I was knitting a lot this year, and my plan was to give it away to anyone who, sadly, lives on the streets so they can be warm.

In Markus church in Oslo, they have (had in 2014) a gathering to celebrate Christmas. ❤

I wish you all the best Christmas!

/Mia-Simone 😉

Kor singel er ein når ein er singel ?

Dette spørsmålet kom opp på ein lunsjpause på kurset eg går. Praten gjekk i «korfor kan ikkje ein jente bli samen med ei fyr i venne kretsen?» Eller “kor singel er ein når ein er singel?” Kva verdiar har vi med oss i sekken? Og kor går eins egne grense på kven ein blir samen med? Eg fekk spørsmålet om eg er singel og viss eg skulle bli samen med noken kva verdiar ville eg løfte høgare?

Eg begynte å tenkje litt på det der. Kva verdiar har eg som kanskje dei fleste i klassen min ikkje har ? Kva er viktig for meg ? Kva forventar eg meg frå ei fyr for å bli betre kjent ?

Dette er interessante spørsmål.

Personlig tenkjer eg at, ettersom eg tenkjer konkret, treng eg konkrete handlingar. Viss det er ei fyr som er interessert i meg, må han kunne sei meir enn «hei» for at eg skal forstå kva han vil ha ut av situasjonen. Så «treg» er eg… Å bare tilby seg å kjøpe ein kaffe er ikkje nok for min hjerne å skjønne om han legger noka meir i det.

Han bør vite kva han f.eks. bør spørje meg om. Men viss han bare er hyggelig skjønner eg ikkje noka. Dette har nok å gjere med at eg blitt «dumpet» og såret å ikkje tørr å ha trua på at «noken kan vere interessert av meg». Derimot er eg flink på å gi komplement, og eg begynner å bli betre på å ta imot og. Eller så har dette å gjere med at eg over lang tid i mitt liv bare hat “gute vener”..

Har eg «meir krav» på meg sjøl og på den eg møter? Eller lærer vi dette noka stad etter vegen ?

Kor singel er ein når ein er singel?

Men korleis vil han vite korleis eg tenkjer å ikkje tenkjer viss han aldri spør ? Korleis vil han vite korleis han bør gjere for å «nå fram til meg» viss eg ikkje klarer og kommunisere med han ? Kor “finner vi vår partner” viss det ikkje er i venne-kretsen ?

Viss eg blir stille å ikkje har noka å sei, pleiar eg å vere interessert i ei fyr, men det hjelper jo ikkje særleg mykje. Det er ingen «vinn-vinn situasjon» der, nei det er rett inn i ei vegg vil eg påstå.

Korfor blir det vanskeligare jo eldre ein blir ?

Kven er det som sei at det «blir verre jo eldre ein blir» ?

Om å vere singel… Eg har vuri singel ei lang periode i mitt liv. Mange grunner til det og eg har hat det både greie og flotte periodar, men det kommer alltid ein dag når eg ikkje vil vere singel lenger. Men eg kan jo ikkje bare «ta fyrste beste» det fungere jo ikje sån heller. Korleis gjer eg det då ? Korleis kan eg få ein kjærast ?

Korfor skal det vere så treg mannfolk her i Norge?

Eg har erfaring frå fleire forskjellige chatter og «treff den rette her» uten hell. Korfor, Jo fordi mannfolka ta så lang tid på seg å bestemme «kven den heldige er». Eg har vuri på altfor mange dater for å vite kva ein ikkje skal sei eller gjere. Alt for mange til å forsette på den vegen. Eg ga opp. Mitt mål er å treffe ein «In Real Life», eg håpar bare at det ikkje tar lika lang tid framover som eg allereie har vuri singel !

Eg har slutte med å forvente meg ting. Dumt? Ja kanskje. Men korfor skal eg bruke tid på å gruble «på om han er interessert i meg» ? Når «han» ikkje sei noka eller ikkje viser noka konkret. Kva vil han då? Eg skjønner jo ikkje «den normale måten» … Viss eg skulle klare ein date med ei fyr i min smak, så er min erfaring at han er ikkje interessert på same måte og vil bare bli venner.

Eg treng ikkje fleire «gute vener», eg har nok !!

Eg vil ha ei kjærast som vil bli min mann !!

Kor singel kan ein eigentlig bli ?

Tankjer som flyr når tiden beveger seg.

Idag har eg bare lyst å oppdatere deg litt, ka som skjer akkurat no. Det blir skreivet på dialekt håpar du skjønner nok og at du henger med i svingene. Ja, det er ikje kjempe spennandes men kanskje litt interessant.

Den 8.september fikk eg ei melding frå NAV om at eg hadde kommit in på akkurat det Kurset eg ønskjet og med den glad meldingen dro eg på ei mintur. Ei tur eg måtte dra på for å ordne med noken praktiske ting. Vel heime igjen var det ikje langt vekke til mandagen den 15.september å kursstart. Gledens dag for meg og mange med meg.

…litt som blidet her.

Å sitte å sjå opp i taket, la tankjane fly et sekunde eller to. Drømme seg bort men samtidleg vere her. Eg har ønskjet meg å komme in på et kurs over ei lenger tid, var hellig å komme på info-møte for dette kurset.

YAY !

No har kurset kun pågått ei veke, kjennes lengre enn så..

Viss eg tenkjer som mange andre så var “eg hellig med å komme in på kurset” men no er eg ikje “som mange andre” eg tenkjer at eg skal vere takknemlig for at eg fekk startet kurset. Det fantes sikkert fleire andre som også hadde “kunnet komme inn”, eg veit ikje ka dei gjekk itter av “kvalifikasjoner”. Fantes det ei plan om dette som eg ikje viste om på forhånd? Var eg Hellig med å få ein av 20 plasser på sjølveste kurset ?

Eg hadde venner som bad for meg at dette skulle vere noke skulle få bli min start på ei ny sesong,

og eg trur at det er sån. Eg trur at om ein ber om noke så kan gud åpne dører, men vi må ikje bare be om ting som ikje er logiske vi tenkje litt lenger enn det.

Vi må også lære oss at lytte. Koss snakker gud med meg og deg. Kvem er du som person? Ka trur du på? Koss trur du? handler det om ei relasjon eller tradisjon ? Uansett så trur eg at gud var “på min side av fotballplenen” og passet ballen til meg og dermed fekk eg ei sjanse til noke nytt i mitt liv. Ei muleghet til å gjere noke anna enn “bare sitte å søkje på jobber uten resultat”.

No går eg der, prøver å ta inn all informasjon, nei all informasjon er jo vanskeleg å få inn, tar notater så også hjernen min henger med i svingene å at eg har noke at gå tilbake til itterpå. Bruk av farver i teksten gjer eg og, alt for å huske bedre “ka var det vi snakket om” når det en dag kjem.

Akkurat idag mått eg innom Kiropraktorn etter ei kjink i ryggen i løpa av helgens enkle vaskadag å “Projekt Støvsuge leiligheten” gjekk ikje like bra som eg hadde håpet på… Men eg er heil å frisk.

Kan fortsette å ta inn, ka det enn er lærane våres prøver å lære bort.

Eg må jo sei at eg er fortsatt like GIRA på å lære meg meir.

Men eg kan og innrømme at noken av disse faglige emner vi går igjennom ikje er like interessante. Det er sikkert bra å lurt at vite ka ting heter og koss det fungerer, men interessant er det ikje alltid.

Eg gleder meg fortsatt til dei dagane når vi begynner å gå inn i dybden på ting!

Samtidleg er det full surr i hjerne på “ka blir itter dette kurset?” og “ka slags jobb vil eg ha?” eller “kor vil eg kanskje ha praksis, som faktisk gjir meg større muleghet til ein jobb enn bare å søkje på jobber alle andre søkjer på?”

Imens eg no sitter her å reflekterer over ka eg er Takknemlig for og viss eg er hellig eller ikje så inser eg og at TIDEN FLYR.. å at for at dagen imårå skal bli like bra som idag må eg gå å lage dagens middag som får bli rester med på kurset imårå.

/Mia-Simone.

Sommer, Inspirasjon, Veske, Kjole – Skørt, Bukser, Sol, Kreativitet, Livet.

Når klær ikkje blir brukt heime hos meg blir dei enten levert til Fretex eller sydd om til noko anna som går å bruke.

Denne sommeren har eg prøvd å sy ting eg kan bruke og lære meg å sy klær til meg sjøl. Så det eg har sydd i det siste er ei lita veske som ein gong var ein sommerkjole (sjå bilder over denne teksten) og ein anna sommerkjole som bare har henget i garderoben dei siste to årene, bleiv nu ein sommerskørt.

Eg har og sydd mine fyrste par sommer bukser, etter å bare ha teikna av andre bukser som mal, sydd sammen (inklusive litt spretting). Det eineste eg mangler for å kunne ta dei bruk er snor i livet så dei ikkje detter av. 😉

Sommerinsperasjon. Beach Bag. Fuglebur. Syglede. Lange Bukser.

“Mine små projekter i siste.”

Den siste månaden har eg begynnt med ein Sommerveske / Beach bag, mest fordi at eg trengte ein og fant ikje noken i butikkane som eg likte. Tanken på å lage ein sjøl har funnets i mitt hue i mange mange år, men eg har liksom ikje turt pluss at det er jo kun det siste året som eg har hat min egen symaksin. 😉

“Projektene begynner i hue mitt og tar alt frå dager til noken veker før dei blir til.”

Per idag er den halvferdig, inni mellom gjer eg “såklart” andre ting for å ikje bli frustrert på at eg mangler tekstilstoff eller glidlås. Eit anna projekt som eg begynte med i hue imens eg var på ferie i Sverige no i slutten av Juni, var å sy bukser. Viss eg bare klarer av å sy bukser ved å teikne av andre bukser å sy, vil eg jo ha mulegheten å lage mange par bukser som passer å ikje dra på butikker å prøve meg fram eller bestille via nettet. Eg vil og ha mulegheten til å designe dem sjøl akkurat så som eg vil i farver el med mønster. 😉

“Å vere Nybegynner skaper ei spesiell glede hos meg som gjer det enda meir Gøy å skape.”

Alt dette er eit nytt område for meg, å eg gleder meg kvar gong eg tar meg for eit nytt projekt, til kva eg klarer. Så lenge det bare er til meg sjøl gjer det ikje noke at dei er “litt skeive” eller ikje heilt perfekt. Å vere nybegynner er gøy, tålmodighetsprøvande, skaper meir nysjerrighet hos meg sjøl og glede!

“Når det ikje er ein trenningsøkt på Actic eller Jobbsøkjerdag”

Ingen dag er den andre lik var det noken som sa og det stemmer vel for dei fleste her i livet også for meg. Noken dager i løpa av veken er det ei trenningsøkt på Actic, ei anna kvell er det sosialt med husgruppen eller bare vere litt sosial med noken få vener. Dette passer meg veldig bra, Det er ganske ofte då som ideene kommer – skapes – når eg er sammen med andre alt utifrå kva samtalen går i.

“Klær til oss høgare enn normalen.”

Dette med å sy egne klær har “blomstret opp” siden eg bleiv kjent med ein gjeng gode høge mennesker. Å med høge (lange) mener eg alt over 180cm og oppover. Vi som er høgare enn normalen har vanskligare enn mange andre med å finne lange nok bukser, kjoler, skjørt som ikje blir miniskjørt etc. Og det som eg sjøl har reflektert over i denne sammenhengen er, at eg har jo vuri “høgare enn alle andre” ganske lenge. Korfor har eg ikje kommet fram til dette før ? Korfor er det sån at eg blitt så påvirket av andres meninger om kor eg/vi finner klær og sko ?? Har eg reflektert over dette før? – sikkert. Men der og då har det bare suset forbi og blitt glemt eller “eg kan jo ikje sy uansett”-tankje… For det er jo litt interessant at ein større gruppe mennesker har påvirket meg så masse. Men alt i alt er eg takknæmleg for at eg har blitt påvirket, påvirket til å prøve meg fram. Påvirket til det bedre! Kanskje til og med påvirket til å bli nok flink til å ta opp bestillinger, kvem veit. 😉

/Mia-Simone. 8.Juli.2014

Re-Sewing. Learning too sew in clothes & tighten. Fun. Good Results.

Long time since I wrote here.. But let me tell you what I have done the last month. I had those two skirts, I got them as kind of a gift few years back, they never fitted me, and I did not know how to do anything because of no knowledge about or in this area.. But I thought, if I rip up the seem, see how its done I guess I can do it. So that’s what I’ve done and I’ve been learning so many things on my own way / journey. 🙂 Those pictures is what I managed to do. The black is re-sewed and the red is needled up.

This skirt on the left side did I last year as soon as I could sew after my knee operation, this year have I fixed what I didn’t like with my friend Janome. 🙂

I got a question from my dad if I could sew a skirt to my mama. In that phone call I said, no I can’t. So one of the reasons I’ll try everything in clothes right now is to be able to sew i skirt to mam. I am going to visit them this summer and I am thinking I should do it there. Take some extra day off just to be with mama and help her to find what’s fits her. In the mean time I just have to learn More. 🙂

Here is one of many “Zip Project” this is one of my favorite sweater. So if you have a sweater you like who doesn’t have a Zip, I can help you. 😉 Get a Cooler Sweater !Or if you have pants that you wanna do something else off let me know I we find out what will be best.

On the pic under, you found my pants that, was even from the beginning, short legs on, on me who are 6″ish. I thought I had given them away but found them in the storage and now I’ve got nice summer shorts to my sandals.

Last year was the year and the start with my own sewing machine. A lot to learn. But eager as I am I through my self on it. I have explored a lot of things I didn’t had a clue of and I still learning many things on my machine. Its like life learning just began. Interesting and a lot of Fun most the time !! I could give you more pics, but I’ll save some of them to the next blog post. As I said before, I am still a beginner in this. And write the best blog will probably never be me. I just wanna shear want I am learning and tell you that if you can’t sew and need some help I would love to help you !!

Thanks for any replay or questions .

/Mia-Simone.Svenberg’s.Creative-corner.4thofJune2014.

Mønstertrykk som terapi.

Dette er korleis eg gjer dei enkle motivene. Skritt for skritt, legges eit anna mønster til etter at det fyrste har tørket. Det gjelder å ha andre ting å gjere imnes det fyrste motivet tørker. =)

Å så er det bare å velge kva fargekombinasjon ein vil ha på dei forskjellige. =)

Undskyld litt dårleg kvalitet på bildane, men det er dessverre kameran min. =(

Disse er på mine pysjshorts.

Vist du og vil ha dette mønstermotiv på noko klær, sei ifrå.

/MiaSimone.Svenberg.Oslo.2013.Desember.

Desemberprojekt, del ein av to; å lage egne Julegardiner.

Då er årets juleprojekt i gong i mitt heim. Eg fant ut at dei julegardinane eg har hat siden 2009 (som eg og laget sjøl) ikkje var i min smak lenger.. så kva gjer eg då? Jo eg fant fram litt økologisk bomullstoff, vasket det på 60grader å hengte det for å tørkje. Og imens dei tørket hadde min hjerne allerede begynt å skisse på korleis eg vil at dei skal sjå ut ferdige. Når dei endeleg var tørre kunne eg begynne å skisse opp på bomullsstoffet kva og kor eg ville ha mønstrene.

Så der ja, då er eg i gong med dette. Morsomt!! I løpa av natten kom eg fram til at eg heller ville ha fleire juletree enn alle dei hjartane eg teikna opp, kva gjer man då når man allerede har teikna opp ? jo ein teiknar ned juletreene å visker bort dei andre movitene. Sagt og gjort. =) Litt gøy faktisk.

Å så kunne eg begynne å fylle i den farge eg ville ha, Grønn, på juletreene mine. Etterkvart i løpa av at eg maler finner eg ut at Gule Julebokker kan eg jo ha. Men så inser eg at for å male hjartane som eg teikna Treng eg jo Raud farge.

MiaSimone.Svenberg.Oslo.2.Des.2013

Creativity, buttons.

After a while of thinking, talking to another entrepreneur in Oslo and some friends have I now (2013) come to an conclution that all that has to do with my creativity on my part, will come out on this blog and to make it as clean as possible and tudy up.

All the pictures will eventually be here to, at least until I make a change.

Any of my products will be through my regular facebook page (Atelier Frostvik).

Below you will see how I used the buttoms on cloths, the buttoms I made (until 2017).

/MiaSimone.Svenberg.2013

Om å jobbe heim i frå.

Å jobbe heime er liksom gøy på mange måter, men det krever jo at eg er fokusert på det eg treng å jobbe med. Ja, det er ikkje like enkelt alle dager. Mange av mine venner spørr meg kva eg gjer om dagane. Ja det er eit godt spørsmål!

Mandager og Torsdager er mine frie dager, fordi då har eg Fysioterapi og dagen liksom forsvinner i eit øyeblikk eller som (vi seier i Sverige “i ett naffs” som er slang for ei tygge). Dei andre dagane (inklusive lørdag og iblandt søndag) jobber eg med litt som å fotografere ting eg vil prøve å selge – knapper, eller prøver å finne eit lokale eg kan starte opp min bedrift i. Det ligger også mange timar i å sende mail i forskjellige rettninger eller sende inn skjemaer til t.eks Innovasjon Norge eller lignende.

Tiden flyr uansett kva det eg gjer. Å jobbe heime i frå er liksom eit så defust begrep føler eg men å andre siden blir det jo ting gjort. Men eg ønskjer eg hadde meir TID…

Idag har eg jobbet med å finne ut korleis eg kan ta bedre bilder med det kameraet eg fått lånt. Og den beste løsningen på det er å kjøpe eit nytt objektiv… eit større objektiv = bedre kvalitet. Men det koster penger.. Noke som eg enn så lenge ikkje har. Men så tenkjet eg, kva med om eg seier dette til familien min “dette objektivet” vil hjelpe meg med min bedrift vil dokker innvestere det for meg – som julegave ?? Vi får vel sjå kva det blir. Det hadde ju vuri kjempeflott vist familien min vil vera med på det. =)

Andre ting som eg driver med er å forberede for ev flytt til ev lokale, å ha alt på eit å samme sted her heime er veldig lurt ! Finne ut kva eg trenger å kjøpe inn for å kunne begynne eller kor eg kjøper tekstilstoffer (tyger/ fabrics) eller kvem – levendadører som eg trenger. Dette er og noke som tar tid å finne fram i jungelen der ute…

Eg kan ikkje påstå at eg blir klokere av all søkjing på nettet men i ny å næ finner eg akkurat det eg leitar å blir SuperGlad !! Andre dager blir det chatting med noken som allerede er i gong med bedriften sin å eg får hjelp og svar på spørsmål.

Det er altså ein blanding av alt muleg som skjer når eg jobber heim ifrå å førhåpenlegvis kjem til å stå ferdig når eg treng det, så der ein gong etter juleferien å nyttår… I wish I wish.

Men akkurat no, er det fokus på Knapper… å lage dei tar ikkje så lang tid, nei det er etterarbeidet som tar tid ! Å då er eg der igjen, kameraet… men eg har funnet ut at om eg tar bildene ute, blir det bedre lys til tross på om eg må bruke flash, så blir dei mykje mykje bedre ute enn nokensinne inne.

På ein måte er eg litt nysjerrig på korleis eg skal klare å ta bilder ute i vinter på Møbelene (?!?!) uten å fryse ihjel.. Men å andre siden får eg ta det når det blir aktuellt. =)

Nei, no skal eg spise litt å finne ut korleis dagen imårå blir. =)

/Mia-Simone.

Etterspørsel av mindre knapper finnes til salgs.

For ca to veker siden var eg hos ei venninna. Det var eit spontanbesøk som varte lenger enn to – tri timar.. Men i kvart fall når eg var der bleiv eg spurt om eg mulegens kunne lage knapper som var litt minder enn dei eg har frå før.

Vel eg kan vel alltid prøve svarte eg.

Så var eg innom ei kamerats bursdagsfeiring i samme sving, gav bort knapper då min fantasi på gave ikkje var heilt tilstede..

Denne kvellen bleiv eg òg spurt om eg mulegens hadde mindre knapper “på lager”.

Så no har eg – etter etterspørsel – laget noken nye mindre knapper i størrelse fra 15mm – 25mm.

Bilder vil komme ut, vær så sikker. Eg har og laget “hjerte knapper” i størrelse 19mm – 40mm. Dei større knappene passer best som brosje, alt opp til deg. Har du eit spesiellt ønskje om å få ein knapp som brosje sei du bare i frå, når du bestiller så ordner eg med det med då vil det koste noken få kroner ekstra for monteringen av brosje spenne.

Dette bilde bleiv ikkje så bra, veldig mørkt ute (kaldt) å dårleg lys.. =( men eg legger ut det her så dåkker får ei oppfatting om “disse hjartane” eg skriver om.

Alle disse knappene vil etterkvart komme ut på

http://epla.no/shops/atelierfrostvik/

vist du har lyst å kjøpe til deg sjøl eller kanskje til noken du veit vil sette pris på ein kul og litt annerledes gave.

/Mia-Simone.Oslo.November.2013

When it started in 2013…

When I started, this blog was to share some of my creativity, “to throgh myself out into something new and like an adventure”.

I did that last Friday. I was reading about *KirkensBymisjon in Oslo. Read about their work, about the orange scarf they hang up all around the city of Oslo and the bigger cities of Norway for people who lives on the streets or just don’t have enough money to buy a scarf. Wow. *Kirkens Bymisjon = The Church’s City Mission.

I started to think if I could do something like that. Maybe I should just try. I mean if it is lots of people where I live, who can’t afford to buy a scarf or a winter hat why not help out?!

So I send an email KirkensBymisjon (The Church’s City Mission) and they answered me with, yes please help if you can. So I started to knitt.

/Mia-Simone.Svenberg.2013

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

…litt som blidet her.

Å sitte å sjå opp i taket, la tankjane fly et sekunde eller to. Drømme seg bort men samtidleg vere her. Eg har ønskjet meg å komme in på et kurs over ei lenger tid, var hellig å komme på info-møte for dette kurset.

YAY !

No har kurset kun pågått ei veke, kjennes lengre enn så..

Eg hadde venner som bad for meg at dette skulle vere noke skulle få bli min start på ei ny sesong,

og eg trur at det er sån. Eg trur at om ein ber om noke så kan gud åpne dører, men vi må ikje bare be om ting som ikje er logiske vi tenkje litt lenger enn det.

Akkurat idag mått eg innom Kiropraktorn etter ei kjink i ryggen i løpa av helgens enkle vaskadag å “Projekt Støvsuge leiligheten” gjekk ikje like bra som eg hadde håpet på… Men eg er heil å frisk.

Kan fortsette å ta inn, ka det enn er lærane våres prøver å lære bort.

Eg må jo sei at eg er fortsatt like GIRA på å lære meg meir.

Men eg kan og innrømme at noken av disse faglige emner vi går igjennom ikje er like interessante. Det er sikkert bra å lurt at vite ka ting heter og koss det fungerer, men interessant er det ikje alltid.

Eg gleder meg fortsatt til dei dagane når vi begynner å gå inn i dybden på ting!

Samtidleg er det full surr i hjerne på “ka blir itter dette kurset?” og “ka slags jobb vil eg ha?” eller “kor vil eg kanskje ha praksis, som faktisk gjir meg større muleghet til ein jobb enn bare å søkje på jobber alle andre søkjer på?”

Imens eg no sitter her å reflekterer over ka eg er Takknemlig for og viss eg er hellig eller ikje så inser eg og at TIDEN FLYR.. å at for at dagen imårå skal bli like bra som idag må eg gå å lage dagens middag som får bli rester med på kurset imårå.

/Mia-Simone.

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this:

Share this: