Tag: gøy

I bakhovudet viste eg om avtalen eg hadde seinare samtidlig som eg stekte proteinpannekaker inne og spraytelakkerte eg ute.

20150724_172427
Sjablonar kjøpt på Panduro.
20150724_172056
Sjablotrykk.
20150724_172049
Orginal fargen var vær-bleket av sol og regn. Her er den spayet med turkis for å passe betre inn ute.
20150724_172037
Sprayet inne i flasken.
20150724_172032
Believe – på salg på panduro. Eit ord eg likar og som passer inn i livet mitt.
20150724_172035
Flaske sprayet på utsiden.
20150724_172218
Kjedelig blomsterkorg i ny farge.
20150724_172221
Orginal potte.
20150724_172054
Sprayet potte.

____________________________________________________________

Når eg er inne i ein hobbybutikk som Panduro, så tenkjer eg ofte at «når eg kommer heim skal eg bare prøve litt og sjå koss det sjå ut». Det ender ofte opp med at eg gjer meir enn eg tenkje fordi eg er i gang.

I går var det akkurat sånn. Eg var innar Panduro kjøpte spraylakk og sjablonar. Kom heim å skulle «bare» sjå koss det ville sjå ut viss eg spraye ei potte. I bakhovudet viste eg om avtalen eg hadde seinare samtidlig som eg stekte proteinpannekaker inne og spraytelakkerte eg ute.

Å sjå når eg sat meg ned ein stund…fått ete litt og måtte straks etterpå, tenkjer eg på alt dette.

Tide rekker liksom ikkje te når eg «bare» skal gjere ting.

Korfor kan eg aldri lære meg? Korfor må eg alltid gjere alt når eg kommer heim? Korfor kan eg ikkje bare vente te neste dag å sjå koss det blir?

Eg blir så ivrig når eg har kjøpt noko som eg vil teste ut. Det spiller ikkje noko roll om det er tekstilar eller spraylakk. Bare det og tenkje ut kva eg skal gjere, ta meg tid, prøve litt og vente. Det liksom eksisterer ikkje i mitt hovud. Og eg veit at eg alltid har vuri sånn.

Som lita jente var eg enda meir utålmodig. Då ville eg at alt skule skje med ein gong. Vente var eit ord eg ikkje likte.

Men no er eg jo voksen. Burde ikkje det hjelp på ?

Tydeligvis ikkje.

Det virker som som at sånn eg var som lia jente fortsatt er der når det kommer til å teste nye ting…

/Mia-Simone

Tankjer som flyr når tiden beveger seg.

Idag har eg bare lyst å oppdatere deg litt, ka som skjer akkurat no. Det blir skreivet på dialekt håpar du skjønner nok og at du henger med i svingene. Ja, det er ikje kjempe spennandes men kanskje litt interessant.

Den 8.september fikk eg ei melding frå NAV om at eg hadde kommit in på akkurat det Kurset eg ønskjet og med den glad meldingen dro eg på ei mintur. Ei tur eg måtte dra på for å ordne med noken praktiske ting. Vel heime igjen var det ikje langt vekke til mandagen den 15.september å kursstart. Gledens dag for meg og mange med meg.
…litt som blidet her.

Å sitte å sjå opp i taket, la tankjane fly et sekunde eller to. Drømme seg bort men samtidleg vere her. Eg har ønskjet meg å komme in på et kurs over ei lenger tid, var hellig å komme på info-møte for dette kurset.
YAY !
No har kurset kun pågått ei veke, kjennes lengre enn så..

Viss eg tenkjer som mange andre så var “eg hellig med å komme in på kurset” men no er eg ikje “som mange andre” eg tenkjer at eg skal vere takknemlig for at eg fekk startet kurset. Det fantes sikkert fleire andre som også hadde “kunnet komme inn”, eg veit ikje ka dei gjekk itter av “kvalifikasjoner”. Fantes det ei plan om dette som eg ikje viste om på forhånd? Var eg Hellig med å få ein av 20 plasser på sjølveste kurset ?
Eg hadde venner som bad for meg at dette skulle vere noke skulle få bli min start på ei ny sesong,
og eg trur at det er sån. Eg trur at om ein ber om noke så kan gud åpne dører, men vi må ikje bare be om ting som ikje er logiske vi tenkje litt lenger enn det.
Vi må også lære oss at lytte. Koss snakker gud med meg og deg. Kvem er du som person? Ka trur du på? Koss trur du? handler det om ei relasjon eller tradisjon ? Uansett så trur eg at gud var “på min side av fotballplenen” og passet ballen til meg og dermed fekk eg ei sjanse til noke nytt i mitt liv. Ei muleghet til å gjere noke anna enn “bare sitte å søkje på jobber uten resultat”.
No går eg der, prøver å ta inn all informasjon, nei all informasjon er jo vanskeleg å få inn, tar notater så også hjernen min henger med i svingene å at eg har noke at gå tilbake til itterpå. Bruk av farver i teksten gjer eg og, alt for å huske bedre “ka var det vi snakket om” når det en dag kjem.
Akkurat idag mått eg innom Kiropraktorn etter ei kjink i ryggen i løpa av helgens enkle vaskadag å “Projekt Støvsuge leiligheten” gjekk ikje like bra som eg hadde håpet på… Men eg er heil å frisk.
Kan fortsette å ta inn, ka det enn er lærane våres prøver å lære bort.
Eg må jo sei at eg er fortsatt like GIRA på å lære meg meir.
Men eg kan og innrømme at noken av disse faglige emner vi går igjennom ikje er like interessante. Det er sikkert bra å lurt at vite ka ting heter og koss det fungerer, men interessant er det ikje alltid.
Eg gleder meg fortsatt til dei dagane når vi begynner å gå inn i dybden på ting!
Samtidleg er det full surr i hjerne på “ka blir itter dette kurset?” og “ka slags jobb vil eg ha?” eller “kor vil eg kanskje ha praksis, som faktisk gjir meg større muleghet til ein jobb enn bare å søkje på jobber alle andre søkjer på?”
Imens eg no sitter her å reflekterer over ka eg er Takknemlig for og viss eg er hellig eller ikje så inser eg og at TIDEN FLYR.. å at for at dagen imårå skal bli like bra som idag må eg gå å lage dagens middag som får bli rester med på kurset imårå.
/Mia-Simone.