My inspiration to colours in life comes mostly from some interior magazines.
This is my second book of inspiration, or scrap-book as most people would say, where I do my version of “the pins” you find online. I have to keep my inspiration or ideas when I find something I like. Most people who buy a interior magazines maybe keep it a month, I keep it for years. I go back and find something “new” I have not seen or maybe I did not like it when this magazine was new in my home..
Here is few pictures from my 2nd scrap-book… it’s a good mix of Christmas to how to organize flowers with candle ligths 😉…
Some ideas from my first scrap-book..
This is like a candy store for me.
This gives me lots of positive energy and it’s relaxing for me, it’s like to “go in to a hobby room” even if I just do this in my couch or sewing-corner. 😆😆😆
Sjablonar kjøpt på Panduro.Sjablotrykk.Orginal fargen var vær-bleket av sol og regn. Her er den spayet med turkis for å passe betre inn ute.Sprayet inne i flasken.Believe – på salg på panduro. Eit ord eg likar og som passer inn i livet mitt.Flaske sprayet på utsiden.Kjedelig blomsterkorg i ny farge.Orginal potte.Sprayet potte.
Når eg er inne i ein hobbybutikk som Panduro, så tenkjer eg ofte at «når eg kommer heim skal eg bare prøve litt og sjå koss det sjå ut». Det ender ofte opp med at eg gjer meir enn eg tenkje fordi eg er i gang.
I går var det akkurat sånn. Eg var innar Panduro kjøpte spraylakk og sjablonar. Kom heim å skulle «bare» sjå koss det ville sjå ut viss eg spraye ei potte. I bakhovudet viste eg om avtalen eg hadde seinare samtidlig som eg stekte proteinpannekaker inne og spraytelakkerte eg ute.
Å sjå når eg sat meg ned ein stund…fått ete litt og måtte straks etterpå, tenkjer eg på alt dette.
Tide rekker liksom ikkje te når eg «bare» skal gjere ting.
Korfor kan eg aldri lære meg? Korfor må eg alltid gjere alt når eg kommer heim? Korfor kan eg ikkje bare vente te neste dag å sjå koss det blir?
Eg blir så ivrig når eg har kjøpt noko som eg vil teste ut. Det spiller ikkje noko roll om det er tekstilar eller spraylakk. Bare det og tenkje ut kva eg skal gjere, ta meg tid, prøve litt og vente. Det liksom eksisterer ikkje i mitt hovud. Og eg veit at eg alltid har vuri sånn.
Som lita jente var eg enda meir utålmodig. Då ville eg at alt skule skje med ein gong. Vente var eit ord eg ikkje likte.
Men no er eg jo voksen. Burde ikkje det hjelp på ?
Tydeligvis ikkje.
Det virker som som at sånn eg var som lia jente fortsatt er der når det kommer til å teste nye ting…
mia-simone. svenberg 